Cecil Aagaard: Cecil Aagaard

Oslo Jazz Circle og Gemini Records har gjennom en årrekke gjort et usedvanlig viktig musikkhistorisk arbeid ved å gi ut sju CD-er i serien "Portrait Of A Norwegian Jazz Artist". Mange trodde at arbeidet var over, men nå har altså to "nye" legender blitt portrettert: Bassisten Erik Amundsen og vokalisten Cecil Aagaard. I det siste tilfellet går vi mange tiår tilbake i tid, men i den drøye timen med materiale henta fra innspillnger gjort rundt 1940, får vi møte en viktig, men tildels glemt musikant fra jazzens ungdom i Norge.

Av Tor Hammerø // 31.01.06

Cecil Aagaard hadde sin storhetstid på 30- og 40-tallet. I tillegg til stor popularitet her hjemme, blei Aagaard - som delvis på grunn av sin heftige korpus markedsførte seg som The Biggest Thing In Swing - også en populær herremann både i Danmark og Sverige.

Innspillingene vi får høre her er henta fra alle de tre nevnte landene og stammer fra perioden 1939 til 1941. Aagaard omgir seg med noen av dyktigste musikantene i alle landene: Fra Norge bassisten Fred Lange-Nielsen og tenorsaksofonisten og gitaristen Finn Westbye, fra Danmark vibrafonisten Kjeld Bonfils og pianisten Leo Mathiesen og fra Sverige trompeteren Gösta Törner og bassisten Thore Jederby.

Repertoaret er i stor grad henta fra Aagaards store inspirasjonkilde Fats Waller - "Honeysuckle Rose" og "Ain't Misbehavin'" - samt en rekke andre schlägers fra swingens storhetstid. Den norske delen, som består av de ni første av de 19 låtene, er henta fra et 35 minutter langt radioprogram med hallomann og det hele og er et svært sjarmerende tidsbilde fra 1939.

Lyden er pussa opp av en jazzkyndig tekniker og det aller meste av støyen er borte, men uansett låter dette svært så autentisk. Cecil Aagaard, som trakk seg tilbake fra jazzrampelyset i 1961, var utvilsomt en god sanger og en stor entertainer. Det er på alle vis et viktig historisk arbeid som har blitt gjort her av Oslo Jazz Circle og Gemini Records.