Morten Halle: Ten Easy Pieces

Morten Halle har i ei årrekke vært en av landets aller mest spennende saksofonister. Av en eller flere årsaker, som jeg ikke er i stand til å begripe, er "Ten Easy Pieces" likevel hans aller første CD under eget navn. Det er ingen overdrivelse å påstå at det er på høy tid at det skjer og når det først har skjedd, så har det svært lange svangerskapet ført til en nydelig og høyst original CD med ei lita kammerbesetning jazzen kanskje aldri har hørt eller sett maken til.


Med seg sjøl på altsaksofon har Morten Halle alliert seg med svenskene Svaten Henrysson på cello og Anders Jormin på bass. Det fører sjølsagt til en sound eller et lydbilde som er helt unikt. Aller viktigst er det likevel at musikken er original og du verden som den er det.

Helt siden begynnelsen på 80-tallet har Morten Halle markert seg mer enn fordelaktig i band som Cutting Edge, Chipahua, Oslo 13 og Jon Balkes Magnetic North Orchestra. Dessuten har han leda flere band sammen med Jon Eberson - både kvartett og "storbandet" Metropolitan med Beate Slettevoll Lech som vokalist.

I tillegg til å være en usedvanlig pålitelig ensemblemusikant har Halle også i stadig større grad stått fram som en fremragende solist. Alle sine gode kvaliteter får Halle solid bruk for her og sjelden eller aldri har vi vel møtt han så direkte og så ekte som her.

"Ten Easy Pieces" er på sett og vis en svært misvisende tittel. Dette er langt i fra "enkel" musikk til tross for at den er både vakker og melodiøs. Her står utfordringene i kø både for de involverte og oss som lyttere, men så får vi da også godt "betalt" hver eneste gang vi møter vellyden.

Dette er med andre ord høyst original musikk framført av tre svært langt framskredne improvisatorer. Alle får det rommet de trenger for å fortelle sine historier, men kanskje aller viktigst her er likevel det kollektive uttrykket - det er akkurat så vakkert og originalt som tenkes kan.

PS Måtte ledelsen i Curling Legs sørge for at Morten Halle ikke venter like lenge med oppfølgeren!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.