Morten Halle: Ten Easy Pieces

Morten Halle har i ei årrekke vært en av landets aller mest spennende saksofonister. Av en eller flere årsaker, som jeg ikke er i stand til å begripe, er "Ten Easy Pieces" likevel hans aller første CD under eget navn. Det er ingen overdrivelse å påstå at det er på høy tid at det skjer og når det først har skjedd, så har det svært lange svangerskapet ført til en nydelig og høyst original CD med ei lita kammerbesetning jazzen kanskje aldri har hørt eller sett maken til.


Med seg sjøl på altsaksofon har Morten Halle alliert seg med svenskene Svaten Henrysson på cello og Anders Jormin på bass. Det fører sjølsagt til en sound eller et lydbilde som er helt unikt. Aller viktigst er det likevel at musikken er original og du verden som den er det.

Helt siden begynnelsen på 80-tallet har Morten Halle markert seg mer enn fordelaktig i band som Cutting Edge, Chipahua, Oslo 13 og Jon Balkes Magnetic North Orchestra. Dessuten har han leda flere band sammen med Jon Eberson - både kvartett og "storbandet" Metropolitan med Beate Slettevoll Lech som vokalist.

I tillegg til å være en usedvanlig pålitelig ensemblemusikant har Halle også i stadig større grad stått fram som en fremragende solist. Alle sine gode kvaliteter får Halle solid bruk for her og sjelden eller aldri har vi vel møtt han så direkte og så ekte som her.

"Ten Easy Pieces" er på sett og vis en svært misvisende tittel. Dette er langt i fra "enkel" musikk til tross for at den er både vakker og melodiøs. Her står utfordringene i kø både for de involverte og oss som lyttere, men så får vi da også godt "betalt" hver eneste gang vi møter vellyden.

Dette er med andre ord høyst original musikk framført av tre svært langt framskredne improvisatorer. Alle får det rommet de trenger for å fortelle sine historier, men kanskje aller viktigst her er likevel det kollektive uttrykket - det er akkurat så vakkert og originalt som tenkes kan.

PS Måtte ledelsen i Curling Legs sørge for at Morten Halle ikke venter like lenge med oppfølgeren!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.


Sondre Lerche - pop-maestro

(13.01.26) Han har sikkert hørt det før, men det er helt sant. Sondre Lerche er lyden av The Beatles i et annet sekel.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.