Poing: Planet Poing

Poing er et trehodet kollektiv som har eksistert noen år og som inntok min CD-spiller for første gang for et par år siden med "Giants Of Jazz". Derfra til å tro at Poing er et jazzband er vel veien kort, men det er altså ikke tilfelle. Poing er et samtidsmusikk-orientert band med røtter også i jazz og improvisasjon og med "Planet Poing" gir de alle med åpne sanser spennende musikk - uansett sjangerpreferanse.


Poing består av Frode Haltli på akkordeon - trekkspill for viderekomne, Rolf-Erik Nystrøm på alt- og sopraninosaksofon og Håkon Thelin på bass. Det betyr tre av de mest spennende og interessante musikantene i gresenlandene mellom samtidsmusikk og jazz her hjemme og sikkert langt utenfor 12-mils grensa også.

Hver for seg og i en rekke andre sammenhenger har de tre fortalt oss hva de har hatt på hjertet og det er ikke av typen A4 for å si det slik. Slik er det i forbindelse med Poing også og noe forteller meg at akkurat dette bandet er noe av det morsomste og mest utfordrende de holder på med.

De seks låtene eller verkene, eller hva det nå kalles i samtidsmusikklauget, er skrevet av japanske Sachito Tsurumi, islandske Aki Asgeirsson, danske Jexper Holmen og norske Lars-Petter Hagen og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje - den eneste med to komposisjoner, men noe skal man ha få igjen for å være gift med trekkspæller'n også!

Det betyr igjen seks ganske så forskjellige utskytingsramper for tolkninger som inneholder alt fra etniske røtter til heftige frijazztendenser. I all hovedsak er dette svært så melodisk musikk med masse dynamikk innebygd. Det ligger spenninger rundt hvert eneste hjørne og de tre herrene er så samspilte og så klare for hva salgs utfordringer det enn måtte være at det er en fryd å være med på ferden.

For meg er det totalt uvesentlig hvilken kategori/sjanger man ønsker å putte Poing inn i. Det vesentlige er at dette er tøff, utadvendt, tilgjengelig og utfordrende musikk - og det er det. Noe så voldsomt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.