The Pussycat Dolls: PCD

Det er bare en grunn til at dette ikke ender opp som en klassisk kultplate: De kjører ikke linja fullt ut. The Pussycat Dolls skal handle om sex - og så lenge de gjør det, er de på hjemmebane. De gjør det med snert, og såpass parodiert at det funker. Et par helt ordinære kjærligehtssanger ødelegger helhetsinntrykket.


Gruppa har eksistert i hele ti år, og har sitt utspring i det amerikanske tv-programmet Popstars, en forløper til Idol. Her ble Nicole Scherzinger stjerne. Hun gjør så godt som alt som fins av vokal på plata.

De fem andre medlemmene er visuelt fyll, og som sådan fungerer de - både på video og på scene. De kunne blitt stjernemodeller alle som en, eller: Det er vel helst det de er, modeller.

Musikken er en mix av pop og dance, fylt med tekster som Don't cha wish your girlfriend was hot like me/Don't cha wish your girlfriend was a freak like me. Med Busta Rhymes i bakgrunnen er det blitt fett så det holder.

Musikken er aldri glimrende, men heller aldri dårligere enn helt OK. Her fins til og med en helt akseptabel cover av Soft Cells 80-tallshit "Tainted Love".

Med unntak av cabaret/musical-låten "Right Now", kunne DJen på klubber som spiller denne typen dansemusikk - uten å være flau over det - la albumet gå fra start til mål. Et gullfunn for smått skrullete homser, vil jeg tro.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.


Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»