The Pussycat Dolls: PCD

Det er bare en grunn til at dette ikke ender opp som en klassisk kultplate: De kjører ikke linja fullt ut. The Pussycat Dolls skal handle om sex - og så lenge de gjør det, er de på hjemmebane. De gjør det med snert, og såpass parodiert at det funker. Et par helt ordinære kjærligehtssanger ødelegger helhetsinntrykket.


Gruppa har eksistert i hele ti år, og har sitt utspring i det amerikanske tv-programmet Popstars, en forløper til Idol. Her ble Nicole Scherzinger stjerne. Hun gjør så godt som alt som fins av vokal på plata.

De fem andre medlemmene er visuelt fyll, og som sådan fungerer de - både på video og på scene. De kunne blitt stjernemodeller alle som en, eller: Det er vel helst det de er, modeller.

Musikken er en mix av pop og dance, fylt med tekster som Don't cha wish your girlfriend was hot like me/Don't cha wish your girlfriend was a freak like me. Med Busta Rhymes i bakgrunnen er det blitt fett så det holder.

Musikken er aldri glimrende, men heller aldri dårligere enn helt OK. Her fins til og med en helt akseptabel cover av Soft Cells 80-tallshit "Tainted Love".

Med unntak av cabaret/musical-låten "Right Now", kunne DJen på klubber som spiller denne typen dansemusikk - uten å være flau over det - la albumet gå fra start til mål. Et gullfunn for smått skrullete homser, vil jeg tro.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.


Ujevnt denne gang, Viagra Boys

(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.