The Pussycat Dolls: PCD

Det er bare en grunn til at dette ikke ender opp som en klassisk kultplate: De kjører ikke linja fullt ut. The Pussycat Dolls skal handle om sex - og så lenge de gjør det, er de på hjemmebane. De gjør det med snert, og såpass parodiert at det funker. Et par helt ordinære kjærligehtssanger ødelegger helhetsinntrykket.


Gruppa har eksistert i hele ti år, og har sitt utspring i det amerikanske tv-programmet Popstars, en forløper til Idol. Her ble Nicole Scherzinger stjerne. Hun gjør så godt som alt som fins av vokal på plata.

De fem andre medlemmene er visuelt fyll, og som sådan fungerer de - både på video og på scene. De kunne blitt stjernemodeller alle som en, eller: Det er vel helst det de er, modeller.

Musikken er en mix av pop og dance, fylt med tekster som Don't cha wish your girlfriend was hot like me/Don't cha wish your girlfriend was a freak like me. Med Busta Rhymes i bakgrunnen er det blitt fett så det holder.

Musikken er aldri glimrende, men heller aldri dårligere enn helt OK. Her fins til og med en helt akseptabel cover av Soft Cells 80-tallshit "Tainted Love".

Med unntak av cabaret/musical-låten "Right Now", kunne DJen på klubber som spiller denne typen dansemusikk - uten å være flau over det - la albumet gå fra start til mål. Et gullfunn for smått skrullete homser, vil jeg tro.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.