Arch Enemy: Doomday Machine
For å korte ventetiden for sine mange svorne fans, ga Arch Enemy som kjent ut appetittvekkeren "Dead Eyes See No Future" i fjor. På den EPen var det dessverre skuffende lite nytt å spore, men med helomvendingen "Doomsday Machine" er det meste tilgitt.
Nå har endelig bandet begynt å stunde tilbake mot gamle fotefar, og godt er det. Iron Maiden-influensene er tydeligere enn de har vært på de to siste studioalbumene (selv om Arch Enemy selvfølgelig ikke har blitt et heavy metal band), og noen nye sjangerdrypp har også funnet seg til rette i deres melodiøse death metal. På "I Am Legend/Out For Blood" får jeg helt klare black metal assosiasjoner, mens "My Apocalypse" er langt mer doomy enn nevnte spor.
"Nemesis" var det spesielt utvalgte sporet som ble sluppet først i promotion-sammenheng, og sannelig er ikke dette et av albumets sterkeste låter også. Soundet skriker umiskjennelig Arch Enemy, og vil passe perfekt i live-sammenheng med sitt fengende refreng og høye headbangingsfaktor. Andre låter som skiller seg positivt ut er den energiske "Machtkampf" og sporet med delt tittel nemlig "I Am Legend/Out For Blood.
Angela growler faktisk bedre enn hun pleier, og gitarsoloene svinger virkelig suverent denne gangen. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært noen stor Arch Enemy-fan, men at bandet lyder bedre enn de har gjort på lenge kan jeg vanskelig fornekte.
Gruppa har opplevd en stigende suksess de siste årene, og med "Doomsday Machine" vil de ganske sikkert rekruttere mange flere tilhengere. Med det nye lyttervennlige tilsnittet og et trekkplaster som Angela i front, burde Arch Enemy ha gode sjanser for å klare seg en stund. Men hvor lenge oppturen vil vare er en helt annen sak. Gitaristen Amott har som kjent forlatt bandet, og hvor mye dette vil ha å si for dem i fremtiden gjenstår å se.
PS! Sjekk samtidig ut vårt intervju med Arch Enemy-bassist Daniel Erlandson. Det kan du lese her
Del på Facebook | Del på Bluesky