Karl Seglem: Reik

Tenorsaksofonisten, bukkehornisten, elektronikeren, bandlederen, plateselskapssjefen og originalen Karl Seglem har alltid gått sine egne veier. De siste par tiåra har han kommet stadig lengre på veien når det gjelder å finne sitt eget skjæringspunkt mellom tradisjonsmusikk og jazz og med "Reik" har han kommet lenger enn noen gang før.


"Reik" er et norrønt ord for å være i bevegelse. Det passer heilt framifrå - som det kanskje heter i Karl Seglems hjemtrakter Årdal i Sogn - på både musikken vi får møte her og på mannen som står bak. Ideen med å la folkemusikk fra ymse verdenshjørner møte improvisert musikk, er jo ikke spesielt original, men måten Karl Seglem har gjort det på, og fortsatt gjør det på, er hans og bare hans.

Veldig mange saksofonister, både fra Norge og andre land, har latt seg inspirere så kraftig av Jan Garbarek at det har blitt svært lite igjen av deres egen personlighet. Den fella har aldri Karl Seglem gått i, sjøl om jeg er sikker på at også han på alle slags vis anerkjenner hvilken visjonær Garbarek har vært.

Seglem har gjennom hele si karriere etterstreba et personlig klangideal og et personlig sound både på horna sine og ikke minst på det totale lydbildet. I tospann med perkusjonsoriginalen Terje Isungset har Seglem i åresvis forska og funnet fram til noe han/de har vært heilt aleine om og her, på egen hånd - det vil si uten Isungset, tar han disse idealene videre.

Denne gangen består bandet av bulgarske Nikolai Ivanov på tambura og gitarer og Harald Skullerud på trommer og perkusjon og, som så ofte før, hans sambygding Reidar Skår som en viktig bidragsyter med alle sine knotter og ideer i studio.

Tilsammen tar de fire oss med på ekskursjoner til steder de fleste av oss neppe har vært på tidligere. Norsk tradisjonsmusikk ligger i bånn for det meste her, både gjennom Seglems egne komposisjoner og sjølsagt i ei låt som folkemelodien "Gjendines Bådnlåt", mens Ivanovs bidrag både som komponist og gitarist tar oss med til øst-europeiske stemninger og landskap.

Karl Seglem spenner opp store, åpne, luftige og vakre lerett og alle de tilstedeværende vet å ta vare på sjansene som byr seg. Det har blitt til ei vakker reise i landskap som er totalt urørte fra før.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.