Karl Seglem: Reik

Tenorsaksofonisten, bukkehornisten, elektronikeren, bandlederen, plateselskapssjefen og originalen Karl Seglem har alltid gått sine egne veier. De siste par tiåra har han kommet stadig lengre på veien når det gjelder å finne sitt eget skjæringspunkt mellom tradisjonsmusikk og jazz og med "Reik" har han kommet lenger enn noen gang før.


"Reik" er et norrønt ord for å være i bevegelse. Det passer heilt framifrå - som det kanskje heter i Karl Seglems hjemtrakter Årdal i Sogn - på både musikken vi får møte her og på mannen som står bak. Ideen med å la folkemusikk fra ymse verdenshjørner møte improvisert musikk, er jo ikke spesielt original, men måten Karl Seglem har gjort det på, og fortsatt gjør det på, er hans og bare hans.

Veldig mange saksofonister, både fra Norge og andre land, har latt seg inspirere så kraftig av Jan Garbarek at det har blitt svært lite igjen av deres egen personlighet. Den fella har aldri Karl Seglem gått i, sjøl om jeg er sikker på at også han på alle slags vis anerkjenner hvilken visjonær Garbarek har vært.

Seglem har gjennom hele si karriere etterstreba et personlig klangideal og et personlig sound både på horna sine og ikke minst på det totale lydbildet. I tospann med perkusjonsoriginalen Terje Isungset har Seglem i åresvis forska og funnet fram til noe han/de har vært heilt aleine om og her, på egen hånd - det vil si uten Isungset, tar han disse idealene videre.

Denne gangen består bandet av bulgarske Nikolai Ivanov på tambura og gitarer og Harald Skullerud på trommer og perkusjon og, som så ofte før, hans sambygding Reidar Skår som en viktig bidragsyter med alle sine knotter og ideer i studio.

Tilsammen tar de fire oss med på ekskursjoner til steder de fleste av oss neppe har vært på tidligere. Norsk tradisjonsmusikk ligger i bånn for det meste her, både gjennom Seglems egne komposisjoner og sjølsagt i ei låt som folkemelodien "Gjendines Bådnlåt", mens Ivanovs bidrag både som komponist og gitarist tar oss med til øst-europeiske stemninger og landskap.

Karl Seglem spenner opp store, åpne, luftige og vakre lerett og alle de tilstedeværende vet å ta vare på sjansene som byr seg. Det har blitt til ei vakker reise i landskap som er totalt urørte fra før.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.