Weezer: Make Believe
Weezer er poprockens svar på pop-punkerne i Green Day. På bandets femte album liker jeg dem egentlig aller best når de går linja helt ut - og blir pop på alvor. "This Is Such A Pity" lukter britisk 80-talls-pop lang vei - som om Rivers Cuomo skulle vært komponist for Spandau Ballet eller Duran Duran.
Dette er hele hemmeligheten med Weezer. De spiller små, ikke alltid like enkle poplåter. Men pakker dem som regel inn i et lydbilde av bråkete gitarer. Singelhiten fra detet albumet, "Beverly Hills", er et utmerka eksempel i så måte.
Med Rick Rubin ved spakene, har det tunge lydbildet ofte fått vike et sound låtene egentlig roper på; pur pop.
Men da blir det liksom ikke Weezer lenger... som i "Freak Me Out". Da fungerer poplyden, og ikke minst pop-koringa, atskillig bedre i avsluttende "Haunt You Every Day".
Rivers Cuomo har som vanlig levert 12 sterke sanger. Men han utfordrer det publikumet som ble bygd gjennom album som nesten var Offspring.
Del på Facebook | Del på Bluesky