Anders Bortne: Et Bra Band
Anders Bortne debuterer med en roman om hvordan det er å spille i band. Men han skriver finere om kjærligheten.
Det handler om The Seculars. Jonas spiller bass, og joiner Martin (gitar og låtskriver), Leif (vokalist) og Karlo (trommer) når han kommer hjem etter et år på loffen i det fjerne østen. Hjem, betyr Bergen.
Jonas lar seg overtale til å bli med, men har ikke noe lyst. Årsak: Før han dro av gårde, spilte han i Caine. Han er ingen låtskriver, men leverte likevel etter hvert en låt; en låt sjefen i dét bandet etter hvert "skreiv om litt" - og ga ut som "sin"!
"Et Bra Band" er historia om et band fra den spede begynnelse til noe som ligner på Norgesherredømme. De spiller punk, og får glitrende anmeldelser for sin første EP - der de i hovedstadspressa sammenlignes med bl.a. Stooges og Talking Heads (sic)!
Det går selvfølgelig til helvete, i god tid før førstealbumet er sluppet. The Seculars begraves sammen med bestemora til Leif, et sted langt oppe på nordvestlandet.
Fortellinga er slett ikke dårlig skrevet. Den er bare tidvis alt for... ordinær. Man begynner for eksempel ikke en passasje sånn: "Etter maten gjorde vi oss klare til å sette igang igjen." Man gjør bare ikke det. Da kan man liksom like gjerne også slutte med at alle var enige om at det hadde vært en fin tur...
Men kjærligheten til Liss er flott skildra; sånn er det å være forelska - både på avstand og helt tett innpå. Kapittel fem, som utelukkende handler om love, er uten sammenligning bokas sterkeste.
Berettelsen om The Seculars er virkelighetsnær nok; svært mange som har spilt i band vil kjenne seg igjen. Stor romankunst er det likevel ikke. Men hyggelig tidtrøyte, det er det - og altså et godt innblikk i livet til et helt vanlig, norsk rockeband på vei mot stjernene. Inkludert det uunngåelige fallet.
Del på Facebook | Del på Bluesky