Norah Jones smeltet kineserne
(Beijing/PULS): På sin turne i Asia og Australia stoppet nylig Norah Jones og The Handsome Band opp i Beijing. Nærmere bestemt fant begivenheten sted i Workers Gymnasium, et idrettsanlegg mange vil forbinde med blant annet kunstløp så snart Kinas hovedstad får satt i gang de Olympiske Leker i 2008.
Norah Jones & The Handsome Band / /
Før konsertstart kunne man langsomt se den utsolgte innendørsarenaen fylles opp med flere tusen mennesker. Alle klare for en konsertopplevelse som det var lov å forvente at skulle by på både nerve og sanselighet. Sansene var allerede utfordret lenge før Norah og co kom på senen. Fra høytaleranlegget ble ørene fylt med Miles Davis' mesterlige Kind Of Blue-skive. Verre var det for nesa, som måtte jobbe hardt med å legge bak seg den voldsomme røkelsesosen fra toalettene. Tunga, på sin side, prøvde sakte men usikkert å komme seg over sjokket av søtt i stede for salt popkorn.
De dyreste billettene kostet 1800,- yuan, noe som tilsvarer omlag 1400,- norske kroner. Dette er et helt uoverkommelig beløp for den alminnelige kineser, men i en by med over 16 millioner innbyggere var det mange nok som lot seg frise til å betale prisen for å se og høre den unge og talentfulle Norah Jones. Publikum besto av en påfallende stor andel vestlige fans. Mange fastboende europeere og amerikanere i byen benyttet nok denne anledningen til å unne seg litt vestlig kultur.
Norah og gutta startet ømt med den elegante "Turn Me On" fra den Grammy-vinnende debutskiva Come Away With Me. Norah Jones har en stemme som byr på en ikke så rent liten del sensualitet, selv om dette aldri har virket påfallende tilsiktet. Norah har en ydmyk tilnærming til både mikrofon, piano og publikum, noe som i stor grad er med på å forklare hennes popularitet. Hun er imidlertid blitt mye mer rutinert de siste par årene. Hun ser ikke lenger så himmelfallen ut over publikums enorme respons. I tillegg har hun vokst av seg mye av sin uskyldige sjarme, noe som lenge var en stor del av hennes vare varemerke. Dama er blitt eldre, og hennes klare blikk formidler nå mer glimt enn blåøydhet.
Samspillet mellom sangerinnen og bandet var på plass. Alt ble fremført avdempet i ei stille gate som går mye mer i retning av jazz og i langt mindre grad av pop enn hva mange vil ha det til. The Handsome Band tasset varsomt bak Jones' sang og pianospill. Norah hadde hovedrollen på scenen - som fortjent. Robbie Mcintosh på gitar fikk av og til slippe til på noen solopartier, uten at han lyktes i å skape noe uforglemmelig av den grunn. Det var Norahs nærvær og stemmeprakt som var salgsartiklene. Og så låtene da, selvfølgelig...
Bare med unntak av to låter ble alt materialet hentet fra Norah Jones' to album. Den allerede nevnte åpningslåta, samt låt to, "Those Sweet Words", pluss "Painter Song" og "I've Got To See You Again" var alle sarte og lavmælte. Og veldig vakre.
Etter om lag førti minutter begynte det hele å bli en smule vel varsomt... Først halvveis i konserten ble det lagt inn noe særlig form for variasjon. Ikke det at dette under enhver omstendighet ville vært nødvendig, men man befant seg tross alt i en arena, og ikke i en klubb eller pub. Det kreves en del ekstra å gjennomføre en hel konsert med nedstemt intimmusikk i et så svært lokale.
Derfor var det på sin plass da Norah ut i konsertens andre halvdel forlot pianokrakken og beveget seg frem til scenekanten hvor hun lett dansende fremførte et knippe låter som alle gikk rett inn hos publikum. Blant disse slagerne "Come Away With Me" og "Sunrise". Tom Waits' "Long Way Home" var også et høydepunkt.
"Creepin' In" fra Feels Like Home-skiva bød på konsertens største sjangermessige avbrekk. Låta befinner seg i country-land, og backing vokalist Daru Oda trådde mesterlig inn i Dolly Partons duettpartnerrolle fra studioversjonen.
Hovedsettet ble avsluttet med en cover av The Bands "Life Is A Carnival", en funky versjon som ikke fungerte. Heldigvis kom Jones tilbake på scenen og gjorde ekstranumrene "Seven Years" og "Lonestar", og konserten ble snøret sammen like nydelig som den ble åpnet.
Spillelista:
Turn Me On
Those Sweet Words
Nightingale
What Am I To You?
Painter Song
I've Got To See You Again
Sleepless Nights
In The Morning
Carnival Town
The Nearness Of You
Humble Me
The Long Way Home
Don't Know Why
Creepin' In
Above Ground
Sunrise
Come Away With Me
Life Is A Carnival
+
Seven Years
Lonestar
Del på Facebook | Del på Bluesky