Damp: Hoatzin

For to år siden debuterte kvartetten Damp med "Mostly Harmless (Songs)". Det tok ikke lang tid å skjønne at vi hadde med et kollektiv å gjøre som hadde noe spesielt på hjertet. Med oppfølgeren "Hoatzin" bekrefter de at de fortsatt er på god vei. Damp har tatt nye, store steg og fire av de mest spennende unge jazzmusikantene i landet framstår nå i en mer utadvendt versjon enn tidligere.

Av Tor Hammerø // 11.03.05

Bandet tok seg likevel ganske god tid før de inntok platestudio for første gang og da "Mostly Harmless (Songs)" så dagens lys i 2003 var det et godt eksempel på et glitrende kollektiv befolka av fire utmerkede unge solister som stortrivdes i ei ganske så fri gate, men likevel med en klar struktur og retning i musikken sin.

To år har gått siden den gang og Damp og ikke minst komponist Lerheim har utvikla seg i ei mer melodiøs, rocka retning. Det betyr på ingen måte at herrene har kompromissa: Det Damp fortsatt driver med er beintøff og original musikk, men som svært oppegående og kreative musikanter så er de sjølsagt i konstant utvikling. Den eineste låta som ikke er skrevet av Lerheim er henta fra Paul Motian og det sier forsåvidt en hel del om i hvilken retning Damp er på vei.

Disse fire musikantene, som ustanselig viser sin allsidighet det være seg i jazz- eller rocksammenhenger, tar med seg impulser fra alle sine stoppesteder til Damp. Det fører til et brygg av totalt original kvalitet og, til tross for sine relativt få år, spiller de som om de ikke har det minste å bevise – og det har de da heller ikke.

Uttrykket Damp står for anno 2005 er ekspressivt og basert på store åpne ører og masse interaksjon. Det skjer noe ustanselig underveis og her er det ikke snakk om en solist pluss komp: Her kler alle fire alle roller.

Det er mange strålende unge norske jazzmusikanter og band om dagen. Basert på "Hoatzin" klatrer Damp opp på en plass helt oppe i tetsjiktet. Dette er nemlig beintøft.