Håkon Storm: Canned Second

I godt og vel ett tiår har har gitaristen, komponisten, arrangøren og pedagogen Håkon Storm-Mathisen spilt en altfor beskjeden rolle i moderne norsk jazz. Antydningene har vært både mange og gode, men den endelige bekreftelsen har latt vente på seg helt til nå. I en alder av 37 år debuterer Håkon Storm med forenkla etternavn, men musikken har så avgjort ikke tatt skade av det.


Da de fleste unge, ambisiøse jazzmusikanter satte kursen for Trondheim og jazzlinja på slutten av 80-tallet, tok Håkon Storm båt, bil eller fly til kongens by, København. Der studerte han i flere år ved det velrennomerte Rytmiske Konservatorium med storheter som Ole Koch-Hansen og Ed Thigpen. Karakterene skal ha vært fremragende og at det er en musikant med et usedvanlig "repertoar" vi har med å gjøre, har han vist oss ved flere anledninger.

Likevel er det altså slik at Håkon Storm foreløpig ikke har fått den anerkjennelsen han har fortjent. Gudene må vite hvorfor - kvaliteten på det han har holdt på med kan det i alle fall ikke ha stått på. En av grunnene til fraværet av oppmerksomhet kan også være at han ikke har vært spesielt synlig. For min del har jeg hatt stor glede av hans pesonlige gitarspill sammen med bassisten Thomas Winther Andersen i hans Line Up-band. Der har det dreid seg om musikk i forlengelsen av cool-tradisjonen etter stilskapere som Lennie Tristano og på "Canned Second" får vi også flere eksempler på Storms mesterskap innen denne stilretninga. Samtidig får vi også masse annet som flotte smakebiter på Håkon Storms allsidighet.

Her får vi et tversnitt av hvem gitaristen og musikanten Håkon Storm er. Frie og ganske så løse tilnærmingsmåter er tilstede, ganske så rocka gitarspill er å finne på den legendariske Keith Jarrett-låta "The Raven Speaks" og at Storm har grep om standardstoffet får vi også vakre eksempler på i J.J.Johnsons "Lament" og på avslutningssporet "Yesterdays".

Uansett i hva slags "skole" vi møter Storm er det ei klar retning i spillet og uttrykket hans. Det er en bevisst struktur i det han gjør samtidig som han ønsker at det totale lydbildet ikke blir for strigla og "pent". Vakkert kan det gjerne være og det er da også ved flere tilfeller.

Viktige for å skape dette uttrykket er kameratene fra Farmers Market, Finn Guttormsen på bass og Jarle Vespestad på trommer. Den meget dyktige Guttormsen hører vi altfor sjelden i slike settinger, mens Vespestad viser sitt mesterskap ustoppelig sammen med blant andre Tord Gustavsen og Silje Nergaard. De to kler Storm og musikken hans på et usedvanlig vis og på seks av de 11 låtene er også Nils Jansen, hovedsakelig på tenorsaksofon, men også alt på ett spor, med på å gi uttrykket andre farger. Jansen tilhører også de altfor sjeldent hørte og forteller oss at han har noe helt eget å fare med.

Håkon Storm venta lenge - altfor lenge - med å fortelle oss hvem han egentlig er som gitarist, komponist og bandleder. "Canned Second" framstår som et visittkort som bør åpne dører for den eminente musikanten både her hjemme og langt utenfor våre egne grenser også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.