Bol: Silver Sun

I moderne norsk improvisert musikk finnes det et mangfold og en kvalitet vi neppe har sett maken til tidligere. Det spørs om ikke trioen Bol, som vi traff på som kvartett første gang i 2001, tilhører det aller ypperste sjiktet. "Silver Sun" er både jazz, rock, støy, impro, opera og det som verre er i ei himmelsk blanding.


Bak navnet Bol skjuler Tor Haugerud på trommer og elektronikk, Ståle Storløkken på tangenter og sampling og Tone Åse på vokal og elektronikk seg. For de som har fulgt aldri så lite med i moderne norsk jazz det siste tiåret betyr det noen av de mest kreativene sjelene og med Bol har de skapt et laboratorium eller ei lekestue der de har "oppfunnet" et lydrike som er totalt originalt.

Det sies at Bol har et lydideal som er rytmisk, vakkert, groovy og humoristisk. Jovisst er det det, men det er også så mye annet. Her er det mye kreativ "galskap" som blir satt i et slags system og de som har hatt gleden av å se og oppleve spesielt Haugerud og Storløkken på scena vet hvilken totalt original tilnærmingsmåte de har til det å lage musikk. Sjelden eller aldri har den vel slått ut så voldsomt som akkurat her på plate.

En viktig bidragsyter er sjølsagt også Tone Åse som flest kjenner fra sin medvirkning i den salige kvinnevokal-kvartetten Kvitretten med Kristin Asbjørnsen, Eldbjørg Raknes og Solveig Slettahjell. Åses klassiske sangutdannelse er en viktig del av hennes totale "angrepsmåte" til det å skape et originalt vokaluttrykk, men her får vi møte en "total" Tone Åse som aldri før. Endelig framstår hun som en vokalkunstner med et unikt uttrykk som ikke har noe med sjangre å gjøre: Dette er Tone Åse.

All musikken er originalskrevet og alle tre har bidratt. Tekstene er også stort sett suget fra eget bryst, men Olav H. Hauge oversatt til engelsk avslutter ballet - til og med det stemmer!

Bol kommer nok i stor grad til å bli putta inn i jazzkategorien, men rockere og andre med åpne sanser vil også ha stor glede av denne musikkekskursjonen. Bol har med "Silver Sun" enkelt og greit gitt oss noe av det mest spennende som finnes av musikk på laaaaaaaaaang, laaaaaaang tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.


Sondre Lerche - pop-maestro

(13.01.26) Han har sikkert hørt det før, men det er helt sant. Sondre Lerche er lyden av The Beatles i et annet sekel.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.