Bol: Silver Sun

I moderne norsk improvisert musikk finnes det et mangfold og en kvalitet vi neppe har sett maken til tidligere. Det spørs om ikke trioen Bol, som vi traff på som kvartett første gang i 2001, tilhører det aller ypperste sjiktet. "Silver Sun" er både jazz, rock, støy, impro, opera og det som verre er i ei himmelsk blanding.


Bak navnet Bol skjuler Tor Haugerud på trommer og elektronikk, Ståle Storløkken på tangenter og sampling og Tone Åse på vokal og elektronikk seg. For de som har fulgt aldri så lite med i moderne norsk jazz det siste tiåret betyr det noen av de mest kreativene sjelene og med Bol har de skapt et laboratorium eller ei lekestue der de har "oppfunnet" et lydrike som er totalt originalt.

Det sies at Bol har et lydideal som er rytmisk, vakkert, groovy og humoristisk. Jovisst er det det, men det er også så mye annet. Her er det mye kreativ "galskap" som blir satt i et slags system og de som har hatt gleden av å se og oppleve spesielt Haugerud og Storløkken på scena vet hvilken totalt original tilnærmingsmåte de har til det å lage musikk. Sjelden eller aldri har den vel slått ut så voldsomt som akkurat her på plate.

En viktig bidragsyter er sjølsagt også Tone Åse som flest kjenner fra sin medvirkning i den salige kvinnevokal-kvartetten Kvitretten med Kristin Asbjørnsen, Eldbjørg Raknes og Solveig Slettahjell. Åses klassiske sangutdannelse er en viktig del av hennes totale "angrepsmåte" til det å skape et originalt vokaluttrykk, men her får vi møte en "total" Tone Åse som aldri før. Endelig framstår hun som en vokalkunstner med et unikt uttrykk som ikke har noe med sjangre å gjøre: Dette er Tone Åse.

All musikken er originalskrevet og alle tre har bidratt. Tekstene er også stort sett suget fra eget bryst, men Olav H. Hauge oversatt til engelsk avslutter ballet - til og med det stemmer!

Bol kommer nok i stor grad til å bli putta inn i jazzkategorien, men rockere og andre med åpne sanser vil også ha stor glede av denne musikkekskursjonen. Bol har med "Silver Sun" enkelt og greit gitt oss noe av det mest spennende som finnes av musikk på laaaaaaaaaang, laaaaaaang tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tasmin Archers musikalske gryte

(19.09.25) De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Et kompromissløst Suede

(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.


Behagelige droner fra Drew Mcdowall

(12.09.25) Skotten Drew Mcdowall fikk Oslos frikere ut av kottene sine for en behagelig, sår og trist aften med dronende ambience. Det tidligere Coil-medlemmet bygde møysommelig atmosfære med hjelp av små variasjoner i en times tid på Goldie i Oslo