Bol: Silver Sun

I moderne norsk improvisert musikk finnes det et mangfold og en kvalitet vi neppe har sett maken til tidligere. Det spørs om ikke trioen Bol, som vi traff på som kvartett første gang i 2001, tilhører det aller ypperste sjiktet. "Silver Sun" er både jazz, rock, støy, impro, opera og det som verre er i ei himmelsk blanding.


Bak navnet Bol skjuler Tor Haugerud på trommer og elektronikk, Ståle Storløkken på tangenter og sampling og Tone Åse på vokal og elektronikk seg. For de som har fulgt aldri så lite med i moderne norsk jazz det siste tiåret betyr det noen av de mest kreativene sjelene og med Bol har de skapt et laboratorium eller ei lekestue der de har "oppfunnet" et lydrike som er totalt originalt.

Det sies at Bol har et lydideal som er rytmisk, vakkert, groovy og humoristisk. Jovisst er det det, men det er også så mye annet. Her er det mye kreativ "galskap" som blir satt i et slags system og de som har hatt gleden av å se og oppleve spesielt Haugerud og Storløkken på scena vet hvilken totalt original tilnærmingsmåte de har til det å lage musikk. Sjelden eller aldri har den vel slått ut så voldsomt som akkurat her på plate.

En viktig bidragsyter er sjølsagt også Tone Åse som flest kjenner fra sin medvirkning i den salige kvinnevokal-kvartetten Kvitretten med Kristin Asbjørnsen, Eldbjørg Raknes og Solveig Slettahjell. Åses klassiske sangutdannelse er en viktig del av hennes totale "angrepsmåte" til det å skape et originalt vokaluttrykk, men her får vi møte en "total" Tone Åse som aldri før. Endelig framstår hun som en vokalkunstner med et unikt uttrykk som ikke har noe med sjangre å gjøre: Dette er Tone Åse.

All musikken er originalskrevet og alle tre har bidratt. Tekstene er også stort sett suget fra eget bryst, men Olav H. Hauge oversatt til engelsk avslutter ballet - til og med det stemmer!

Bol kommer nok i stor grad til å bli putta inn i jazzkategorien, men rockere og andre med åpne sanser vil også ha stor glede av denne musikkekskursjonen. Bol har med "Silver Sun" enkelt og greit gitt oss noe av det mest spennende som finnes av musikk på laaaaaaaaaang, laaaaaaang tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.