Adam Cain: No Stone Unturned (ep)

Det skal aldri brukes mot noen, ikke en gang musikere, at man har bare gode hensikter her i verden. Noen ganger blir det bare litt mye. For eksempel når man i løpet av fire sanger blir sittende igjen med hele klodens, og ikke minst menneskehetens, elenedighet i fanget.


Lillehamringen Arnstein Hammershaug er sjef i det fem mann sterke Adam Cain. Han spiller gitar, synger og signerer låter. Alt gjør han sånn passelig. Spesielt har han mye å gå på som vokalist.

Låtene er tradisjonelle; helt i tråd med fakta slik de framstår ved at forbilder som Warren Zevon, Johnny Cash, Steve Earle og Peter Garrett (Midnight Oil) takkes på coveret.

Hammershaug er mot alt det onde og for alt det gode. Mot krig og sult og tørke, for fred og kjærlighet og rettferdighet. Og så vil han at vi alle skal bry oss. Noen tekster ligner ei forside i Dagbladet: Hva gjorde DU for rettferdigheten?!

Ingen liker vel bli oppfatta som moralist, men mitt tips er at svært mange vil måtte gjøre det i tilfellet Hammershaug. Så er da også hjemmesida behørig utstyrt med linker til organisasjoner som Redd Barna, Bellona, Amnesty...

For all del; det er ikke noe galt i å støtte Amnesty. Tvert imot. Det er bare ikke alltid sånn at gode hensikter gir god kunst.

Musikken på denne plata er helt OK, verken mer eller mindre. Litt brutalt sagt; fortsetter de på denne måten, vil de aldri komme av flekken. Ikke som musikere.

Men siden han gløder slik, burde unge Hammershaug kanskje heller søke seg en plass på Opplands-lista til SV?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.