Adam Cain: No Stone Unturned (ep)

Det skal aldri brukes mot noen, ikke en gang musikere, at man har bare gode hensikter her i verden. Noen ganger blir det bare litt mye. For eksempel når man i løpet av fire sanger blir sittende igjen med hele klodens, og ikke minst menneskehetens, elenedighet i fanget.


Lillehamringen Arnstein Hammershaug er sjef i det fem mann sterke Adam Cain. Han spiller gitar, synger og signerer låter. Alt gjør han sånn passelig. Spesielt har han mye å gå på som vokalist.

Låtene er tradisjonelle; helt i tråd med fakta slik de framstår ved at forbilder som Warren Zevon, Johnny Cash, Steve Earle og Peter Garrett (Midnight Oil) takkes på coveret.

Hammershaug er mot alt det onde og for alt det gode. Mot krig og sult og tørke, for fred og kjærlighet og rettferdighet. Og så vil han at vi alle skal bry oss. Noen tekster ligner ei forside i Dagbladet: Hva gjorde DU for rettferdigheten?!

Ingen liker vel bli oppfatta som moralist, men mitt tips er at svært mange vil måtte gjøre det i tilfellet Hammershaug. Så er da også hjemmesida behørig utstyrt med linker til organisasjoner som Redd Barna, Bellona, Amnesty...

For all del; det er ikke noe galt i å støtte Amnesty. Tvert imot. Det er bare ikke alltid sånn at gode hensikter gir god kunst.

Musikken på denne plata er helt OK, verken mer eller mindre. Litt brutalt sagt; fortsetter de på denne måten, vil de aldri komme av flekken. Ikke som musikere.

Men siden han gløder slik, burde unge Hammershaug kanskje heller søke seg en plass på Opplands-lista til SV?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.