Elisabeth Andreassen: A Couple Of Days In Larsville

Joda, vi snakker den Bettan. Og vi snakker ordentlig country, på alvor! "A Couple Of Days In Larsville" er en salig blanding folk, country og bluegrass. Kunne Dolly Parton gjort dette spesielt mye bedre? Neppe.


En titt på musikerne i bandet, klargjør fort at dette ikke er forsøk på leke country. Lars Lien, Håkon Gebhardt, Kjell Karlsen, Lars Håvard Haugen, Morten Fagervik og Morten Strøm borger for kvalitet - og cred i store doser.

Så vil kanskje noen mene at herrene setter seg og sin egen cred på store prøvelser ved å backe nettopp... Bettan?

Så feil kan man ta. Faktum er at vokalisten Bettan er en pryd for dette laget.

På rekordtid - et par-tre dager - ble dette albumet til, i studio til Lars Lien (The International Tussler Society). Sånn kan det gå, når alle drar i samme retning.

Her framføres søtladne country-ballader og uptempo bluegrass til den store gullmedalje, fullstendig uten unntak. Alt er bra! Oppå det hele kommer selveste Henning Kvitnes på visitt.

På låtskriversida registrerer vi Martin Hagfors, Patti Griffin og Åge Aleksandersen, samtidig som det åpnes for overbevisende covere av Danny Whittens (Crazy Horse) "I Don't Wanna Talk About It" (du har helt sikkert hørt den med Rod Stewart) og Dolly Partons "Jolene".

Hvis hun anstrenger seg litt nå, konsentrerer seg om akkurat denne jobben, vil hun neste år være et like naturlig navn på Norwegian Wood-plakaten som Unni Wilhelmsen og Kristein Berglund.

Prima, Bettan! Prima!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.