Elisabeth Andreassen: A Couple Of Days In Larsville

Joda, vi snakker den Bettan. Og vi snakker ordentlig country, på alvor! "A Couple Of Days In Larsville" er en salig blanding folk, country og bluegrass. Kunne Dolly Parton gjort dette spesielt mye bedre? Neppe.


En titt på musikerne i bandet, klargjør fort at dette ikke er forsøk på leke country. Lars Lien, Håkon Gebhardt, Kjell Karlsen, Lars Håvard Haugen, Morten Fagervik og Morten Strøm borger for kvalitet - og cred i store doser.

Så vil kanskje noen mene at herrene setter seg og sin egen cred på store prøvelser ved å backe nettopp... Bettan?

Så feil kan man ta. Faktum er at vokalisten Bettan er en pryd for dette laget.

På rekordtid - et par-tre dager - ble dette albumet til, i studio til Lars Lien (The International Tussler Society). Sånn kan det gå, når alle drar i samme retning.

Her framføres søtladne country-ballader og uptempo bluegrass til den store gullmedalje, fullstendig uten unntak. Alt er bra! Oppå det hele kommer selveste Henning Kvitnes på visitt.

På låtskriversida registrerer vi Martin Hagfors, Patti Griffin og Åge Aleksandersen, samtidig som det åpnes for overbevisende covere av Danny Whittens (Crazy Horse) "I Don't Wanna Talk About It" (du har helt sikkert hørt den med Rod Stewart) og Dolly Partons "Jolene".

Hvis hun anstrenger seg litt nå, konsentrerer seg om akkurat denne jobben, vil hun neste år være et like naturlig navn på Norwegian Wood-plakaten som Unni Wilhelmsen og Kristein Berglund.

Prima, Bettan! Prima!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.