Finnugor: Darkness Needs Us

Det må sies at Finnugor har skaffet seg en imponerende liste med gjestevokalister på denne utgivelsen. Åtte dyktige vokalister bidrar på hver sin låt, deriblant Attila (ex. Mayhem, Aborym), Ville Sorvali (Moonsorrow), RMS Hreidmarr (Anorexia Nevrosa) og Christopher B. Wildman (Asgaroth) pluss flere. Men det må mer til enn bare kjente navn for å lage en god metal skive.


Finnugor spiller symfonisk black metal med et sterkt gotisk preg. Dessverre har de overdrevet bruken av symfoniske elementer. Låtene drukner formelig i synth og overdøver det som kunne blitt en ganske fet miks av black metal og atmosfærisk bakgrunnssynth. I stedet for å bruke synthen som et virkemiddel for å forme en godt sammensatt skive, har Finnugor pakket inn låtene sine i en klam synthdrakt som ødelegger stemningen helt og gjør låtene tamme og tannløse. Ikke noe galt om synth i seg selv – men i denne sammensetningen fungerer det rett og slett ikke.

Vokalen har også blitt mikset på en merkelig og ukledelig måte. Stemmeeffektene har blitt smurt for tykt på (især bruken av ekkoeffekter) og i tillegg growler alle gjestevokalistene på en altfor grøtete og snøvlete måte som ikke akkurat hjelper for å trekke opp helhetsinntrykket. Finnugor burde kanskje gitt sangerne friere tøyler slik at de hadde fått lov til å kjøre sin egen vokalstil fremfor Finnugors. Det kunne nok blitt langt mer interessant.

Limbonic Art inspirasjonene er sterke, og selveste Morfeus bidrar faktisk med en remix av låta "Wings of Kryy" som er sistesporet på "Darkness Needs Us". Men det ungarske bandet Finnugor lykkes dessverre ikke med å komponere et så sterkt låtmateriale som pionerene Limbonic Art - selv om de tydeligvis prøver så godt de kan.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.