Popium: Camp
Norges angivelig beste melodimaker Frank Hammersland besøkte Lars Lien (Motorpsycho-produsenten) i Trøndelag for å lage en skikkelig sommerplate, og kom hjem med et kjønnsløst og stivbeint kopistprodukt som ingen - jeg mener ingen!! - trenger eller burde høre.
Popium gjør så godt de kan for å følge den moteriktige Østavinden, som ikke stopper i England der Popium og Hammersland egentlig hører hjemme, men som fortsetter over Atlanteren og helt over til Vestkysten.
"I wanna go to california", synger den gamle Pogo Pops-helten, og prøver så godt han kan å etterlikne The Beach Boys. I stedet ender både han og bandet opp som en parodi - både på sine inspirasjoner og seg selv.
Frank Hammersland og Popium har alltid pyntet seg i lånte klær og balansert på knivseggen av hva som er kopiering og hva som kan godtas som hans eget. Men på "Camp" slurver de med fotarbeidet, og ramler brutalt og stygt ned i kopibåsen: Borte er de catchy riffene, refrengene som får meg til å fryse på ryggen og føle meg ti kilo lettere, og ikke minst - den underliggende sjarmen som har gitt Frank Hammersland status som Norges ukronede popkonge det siste tiåret.
Åpningskuttet "Matters Of the Heart" er platas eneste virkelige solskinnsstråle. Resten låter regissert. Det er for så vidt all popmusikk, men noen er flinkere til å ljuge enn andre. Og denne gangen er Popium like lette å gjennomskue som mullah Krekars joviale bestefarimage.
Del på Facebook | Del på Bluesky