Puls - PJ Harvey: Uh Huh Her

Iblant kan det virke som det er en sammenheng mellom kvaliteten på et virkelig godt utført cover og musikken det inneholder. Et godt omslag bør som all produktdesign trekke fram innholdets vesen. I så måte er PJ Harveys nye utgivelse "Uh Huh Her" et særdeles godt eksempel. Det sure uinteresserte blikket hennes synes å gjenspeile all den motvilje til å kommunisere med lytteren som platen preges av.

PJ Harvey har alltid balansert et sted mellom en forførende, mystisk sigøyner og den gretne dama som ungene i nabolaget er redde for. Her vipper hun kraftig over i den siste rollen.

Der den forrige plata, "Stories From The City, Stories From The Sea var forlokkende umiddelbar, lider "Uh Huh Her" av å forsøke det motsatte. Lydbildet er nedstrippet og goldt med en skitten gitar som spiller knusktørre bluesaktige og monotone riff, iblant med den sedvanlige melodicaen liggende i bakgrunnen.

Til tross for enkelte gode låter som "Shame" og "The Slow Drug" blir dette ofte for innadvendt og selvmedlidende.

Det har blitt utropt mye begeistring over at PJ Harvey har vendt tilbake til røttene, men dette er tidvis like spennende som å lese i dagboka til en depressiv tenåringsjente.

Simen Helsvig

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME