Puls - Hellbillies: Niende

Hallingdølene i Hellbillies har blitt en institusjon innen norsk musikkliv opp igjennom åra. Med sin sjarmerende og folkelige musikk, har de en stor fanskare i såvel bygd som i urbane bystrøk. Det blir neppe færre medlemmer i fanklubben etter denne skiva.

Så sant som det er sagt i tittelen; dette er Hellbillies` niende album siden debuten "Sylvspente Boots" (1992) - og meget mulig deres aller beste.

Selv har Aslag Haugen uttalt at dette er en annerledes Hellbillies-plate, med et noe hardere sound enn tidligere. Undertegnede er ikke helt enig, for dette låter umiskjennelig Hellbillies, selv om Lars Håvard Haugen får brifa noe ekstra med sin tighte gitarspilling her og der. Vi får fortsatt servert et par deilige countryrock-perler, og et lite knippe rolige ballader, samt litt sørstatsrock-inspirert musikk.

Allikvel, èn av forskjellene som kanskje de ivrigste vil legge merke til, er at bruken av Trond Nagel Dahl på tagenter er merkbar liten. Fyren ble jo innlemmet som Hellbillies` sjette medlem i fjor, men han er nå kun med som gjesteartist på et par av låtene. Istedet har bandet tatt i bruk strykere mer flittig enn hva tidligere utgivelser har vært bekjent med.

Albumets beste låt kommer faktisk aller først. "Råka Tå Ei Pil" er den ultimate åpningslåta. En typisk Hellbillies mid-tempo låt, i samme stil som 2002s "Sur Som Rognebær", og med nydelig pedal steel-gitar spilt av Lars Håvard Haugen, i tillegg til et svært hektende refreng. Denne har virkelig potensiale til å bli en livefavoritt i mange mange år framover.

Det fortsetter ikke mye dårligere, med den sløye og saktegående rockeren "Sju", før sørstatsvibbene overtar i "Skulde Vore Ein Rikmann" - med Arne Moslåtten på frenetisk trekkspill.

Skiva inneholder selvsagt også et par smekre ballader. Den fine, men noe anonyme "Mikrobølgeliv", som litt overraskende har blitt plukket ut som første singel fra albumet - og de vanvittig vakre "Kvilestein" og "Fønvind". Av andre høydepunkter kan nevnes "Dyrt Å Spå", "For Sein" og "Innst I Øyra".

Når jeg i tillegg nevner at tekstene til Arne Moslåtten er minst like underfundige som de alltid har vært, bør det meste tilsi at du skal gå til anskaffelse av Hellbillies "Niende".

Espen Hovelsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME