Rune Nico Trio: Fuglen
En av norsk jazz sine virkelig tro tjenere siden slutten av 70-tallet, Rune Nicolaysen, har endelig begått en CD under eget navn og med eget materiale. Nicolaysen er en av dem som bare har vært der og som har gjort en strålende innsats uansett hvor han har dukka opp, men som gjennom sin blide beskjedenhet aldri har villet stikke seg sjøl frem. Nå har han altså gjort det og er det en gang man kan si at dette var på høy tid, så er det med denne utgivelsen.
Rundt 1977-78 blei man først oppmerksom på den da 18-19 år gamle tenorsaksofonisten og fløytisten fra Oslo. Kjennemerket fra dag én har vært et tøft, Dexter Gordon-inspirert saksofonspill og dessuten har Rune Nicolaysen utmerka seg med å være like blid - alltid!
Sandvika Storband, Oslo Groove Company og diverse band bl.a. med gitaristen Asbjørn Ruud har vært en del av foraene Nicolaysen har hatt å uttrykke seg gjennom. Uten unntak har han greid å sette preg på de settinger han har blitt invitert inn i eller tatt initiativet til sjøl.
Hva årsaken til dette altfor seine første visittkortet er vet jeg ikke, men at Nicolaysens beskjedenhet har noe med det å gjøre, kan sjølsagt ikke utelukkes. Heldigvis er det ikke slik at beskjedenheten er påtakelig når instrumentene blir tatt i bruk - her er Rune Nicolaysen noe så voldsomt på hjemmebane og tryggheten ligger tjukt utenpå musikken og uttrykket hans - om han veit det sjøl eller ikke.
Bortsett fra to spor har Nicolaysen skrevet all musikken sjøl. Det er sterke, varme og uttrykksfulle stemninger som blir lansert - dette er en mann som har opplevd en del, kanskje ikke alt like hyggelig, og som tør å ta tak i det med musikken sin.
Med seg til å foredle disse små perlene av noen komposisjoner har Nicolaysen to empatiske herrer som tilhører de neste generasjonene igjen, men som ikke har det minste problem med å snakke Nicos språk og tilføre det nye elementer. Som representant for 60-tallet viser trommeslager Torstein Ellingsen nok en gang at han er en usedvanlig allsidig og anvendelig musikant, mens den 24 år gamle bassisten Ole Morten Vågan fra Brønnøysund igjen forteller oss at kongeriket er berika med et unikt talent på den store fela. Opptil flere godord bør også gå til produsent Lars Martin Myhre.
"Fugler" er preget av mange forskjellige stemninger. Det viser at i Rune Nicolaysens sinn er det et stort spenn - han er en musikant og et menneske med mange fasetter. Veldig mange av dem benytter han seg av her og den stille avslutninga med Duke Ellingtons klassiker "Prelude To A Kiss" er egna til å skape en underlig fred i sjela. Gratulerer og takk, Rune Nico!
Del på Facebook | Del på Bluesky