Ivar Grydeland Tonny Kluften Paul Lovens: These Six
Noen av de mest interessante og spennende samtalene det er mulig å tenke seg, har man som oftest liten eller ingen kontroll på. Man vet ingenting om når og hvordan de starter, det samme om forløpet og definitivt ingenting om konklusjonen. Slik oppleves også de seks musikalske "samtalene" mellom gitaristen og juksebanjoisten (!) Ivar Grydeland, bassisten Tonny Kluften og perkusjonisten Paul Lovens.
Sammen med perkusjonisten Ingar Zach har Ivar Grydeland drevet det høyst komprimissløse improselskapet Sofa i flere år. De har vist at det også innenfor dette uttrykket er et skyhøyt nivå her hjemme. Vi har fått en rekke innspillinger med heilnorske konstellasjoner og et bra antall med norsk/utenlandske kombinasjoner. Den sistnevnte delen av katalogen til Sofa forteller også tydelig at våre gutter ikke står med lua i hånda i selskap med noen som helst - og det er det da heller absolutt ingen grunn til.
Grydeland og Kluften har bidratt i en rekke prosjekter. De er begge i besittelse av egne stemmer - de både tør og kan å gå egne veier. De er utstyrt med store ører, de hører hva medmusikantene gjør og responderer på det, og de tar ustoppelig initiativ for å flytte både medmusikantene og musikken framover.
Sjølsagt er det en inspirasjon for de norske "ungguttene" å ha med seg den tyske perkusjonist-veteranen Paul Lovens. 54 år gamle Lovens, alltid kledd i svart dress og slips uansett vær og føre når han opptrer, har vært en uhyre sentral skikkelse på den europeiske frijazz-scena siden slutten av 60-tallet. I over 30 år har han jobba i trio med den engelske saksofonisten Evan Parker og den tyske pianisten Alexander von Slippenbach - ikke noe B-lag akkurat innen frijazzbevegelsen. Lengre perioder med det store europeiske superbandet Globe Unity Orchestra og frijazzguruen over alle, pianisten Cecil Taylor, sier det meste om hvilken anseelse Lovens nyter verden rundt.
Inspirasjonen har tydeligvis ikke gått bare én vei her. Lovens leverer kontinuerlige bidrag til de seks lydmaleriene som varierer i lengde fra vel 3 til knappe 15 minutter. Variasjonen er også stor når det gjelder intensitet, dynamikk og kontraster - noen av improvisasjonene er åpne og svært løse, mens andre er strengere og mer strukturerte.
Til tross for at dette er totalt fritt improvisert musikk, så finnes det både tonalitet og tilnærma straight rytmikk involvert fra tid til annen. Musikken er i besittelse av en kontinuerlig spenning og framdrift og kanskje viktigst av alt: Den har aldri vært spilt og den kommer aldri - jeg gjentar aldri - til å bli spilt igjen.
Del på Facebook | Del på Bluesky