Jan Gunnar Hoff: In Town

Bodø-pianisten, komponisten og bandlederen Jan Gunnar Hoff har ved gjentatte anledninger vist et stadig større publikum at han er blant de største melodikerne både her hjemme og langt utenfor 12 milsgrensa. Samarbeidet med Pat Metheny i Molde for to år siden går det gjetord om fortsatt og med "In Town" kommer nok en bekreftelse på Hoff sitt mesterskap.


De som har fulgt godt med i norsk jazz har vært oppmerksom på Jan Gunnar Hoff siden midten av 70-tallet. Nesten uten unntak har han hatt base i Bodø og bevist både for seg sjøl og andre at det går an å være bosatt utenfor hovedstaden og tilhøre den ypperste kremen av norske jazzmusikanter. Helt fra starten av har Hoff vært opptatt av Melodien med stor M - han har ikke brydd seg nevneverdig om stadig skiftende trender - men stadig jakta på hvem han sjøl har vært og har ønska å være. Han har lykkes framifrå med foretaket sitt og kanskje bedre enn noengang med "In Town".

Jan Gunnar Hoff sier sjøl at denne innspillinga til en viss grad er inspirert av et besøk til New York. Han har blitt fascinert av storbypulsen og jeg synes han har greid å få med seg The Big Apples heftighet inn i musikken sin. I utgangspunktet kan jo det gå mange veier musikalsk - fra frijazz til straight hardtswingende saker. Hoff har valgt å følge sin egen linje med det melodiske reine og klare budskapet, men intensiteten har han likevel greid å få med seg i større grad ved denne anledninga enn tidligere.

Mye av årsaken til at uttrykket er enda meir foredla denne gangen er nok at kjernekvartetten Hoff har med seg er den samme som han har bragt til torgs i flere år og som bl.a. Pat Metheny blei overbegeistra for. Sopran- og tenorsaksofonisten Tore Brunborg - en mann vi av uforklarlige årsaker hører altfor lite til, bassisten Bjørn Kjellemyr og trommeslageren Audun Kleive, kler både musikken og Hoffs akustiske og elektriske tangentinstrumenter strålende. På en del av spora dukker også trompeteren Mathias Eick og Hoffs "sambygding", den utmerkede gitaristen Børge Petersen-Øverleir opp.

Sjøl om musikken har soleklare elementer av New Yorks trøkk og intensitet, så får vi også nydelige eksempler på Hoffs solokompetanse. Der treffer vi det andre ytterpunktet i Hoffs uttrykk: Den reflekterende, lyriske og svært uttrykksfulle klangvirtuosen. Spennet i hva og hvem pianisten, komponisten og bandlederen Jan Gunnar Hoff er, er stort og det aller meste av dette får vi møte på "In Town".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jan Gunnar Hoff: Magma

(19.06.08) På denne platen presenterer Jan Gunnar Hoff og et knippe dyktige medmusikanter flere eksempler på avslappet og finpolert jazzmusikk. Noen av av komposisjonene har klare referanser til 70- og 80-tallets funk og jazzrock, mens andre er inspirert av etnisk musikk.


Diverse artister: Distant Reports - Jazz From North Norway

(17.05.01) Plateselskapet mener i all beskjedenhet at denne utgivelsen med jazzmusikk og jazzmusikere fra Nord-Norge i perioden 1974 til 1999 er en kulturhistorisk begivenhet. La det være klokkeklart: Plateselskapet har helt rett.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.