Ole Reinlund: For Det Var Hit

Ole Reinlund har nådd den respektable alder av 37 år. Likevel er det nok ikke så mange som kjenner til tekstforfatteren, komponisten, pianisten, gitaristen og vokalisten Reinlund. Det bør det skje noe med nå. Reinlund har nemlig begått en debut-CD i grenselandet mellom pop og jazz som har mye ved seg.


Ole Reinlund kommer opprinnelig fra Karmøy i Rogaland. Til tross for at han har bodd på Finnsnes i Troms siden 1996, så er det ikke vanskelig å høre hvor han stammer fra - Reinlund synger på si uforfalska dialekt og her ligger også mye av kjernen til hva og hvem Ole Reinlund er musikalsk. Det er nemlig en ekthet over musikken og tekstene som gjør at vi ønsker Reinlund lykke til på veien: I godt voksen alder har han bestemt seg for å gjøre musikken til sin levevei.

Vil han lykkes med det? Det er titusenkronersspørsmålet og tipping er avgjort ikke en av mine sterke sider. Målt ut i fra hva han har å melde både som tekstforfatter, komponist, instrumentalist, vokalist og formidler så hadde det vært å håpe, men slik er som kjent ikke verden - alltid.

Ole Reinlund har en klar tanke bak det han holder på med. Tekstene hans har ei linje og en tråd i seg: Det dreier seg i stor grad om barn, oppvekst, inntrykk, lærdom - forhold mellom de minste og de voksne. Høres det veldig korrekt ut? Mulig det, men Reinlund har i motsetning til de fleste artister tatt med seg livet sitt og erfaringene sine inn i det han ønsker å formidle og til meg snakker han i alle fall.

Reinlund synger med ei varm stemme som han tør å gi luft og slik fungerer også tonespråket hans. Han har definitivt henta inspirasjon fra folk som Sigvart Dagsland og Bjørn Eidsvåg, mens en fremmedlandsk herre som Michael Franks høyst sannsynlig også har vært hjertelig tilstede underveis.

Sjøl med mange inspirasjonskilder har Reinlund på sitt neddempa vis greid å skape seg sin egen lille toneverden. Det aller meste dreier seg om ballader - det kler tekstene og framføringene hans best - og når han omgir seg med et stjernekomp som sjøl Chick Corea fikk hakeslipp av, Håkon Mjåset Johansen på trommer og Steinar Raknes på bass, så sier det seg sjøl at det må bli et smakfullt musikalsk resultat av det. Stian Carstensen på trekkspill, Tore Johansen på trompet og flügelhorn, Frode Nymo på altsaksofon, Benedicte Swendgaard på koring og Vamps Torbjørn Økland på gitar, gjør alle sitt til at dette blir et vakkert og personlig visittkort fra en voksen debutant i grenselandet mellom pop og jazz.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.