Puls - NW Dag 3: Stille før trønderstormen

(Oslo/PULS): Om jeg ikke tar helt feil, er det første gang i Norwegian Woods historie at de har solgt ut alle billetter på forhånd. Årsaken var selvsagt den store gjenforeningskonserten til Dum Dum Boys, og at de kom til dekket bord var jo aldri noen tvil. Men før det, noen bedagelige timer i Frognerbadet.

DADAFON

Bortskjemte er de blitt, men som konfransieren sa: De har aldri fått dårligere en 5'ere på både plate og konserter. De er også en av våre eksportartikler, og opptredenen på Norwegian Wood forklarte hvorfor. De er forankret i det akustiske, men beveger seg nok innenfor uttrykket sitt til å både streife innom rock, pop, vise og folkemusikk. Kristin Asbjørnsens stemme er sterk, men også svært behagelig. Den er passe rufsete til Dadafons mest kraftfulle uttrykk, men er også silkebløt når det trengs. Låtene fra Visitor ble prioritert, og publikum så ut til å kose seg med "Say Goodbye", "If He Comes", "Rain" og "Free Heart" i Frognerbadet.

JIM STÄRK

JIM STÄRK: Med et bedagelig sett. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Jim Stärk er altså ikke en person men en kvartett, og navnet har de bøffa fra James Deans karakter i filmklassikeren "Rebel Without A Cause". Bandet startet opp for et par år siden av de to kameratene Einar Stokke (gitar og vokal) og bassist Inge Sørbrøden, og de spiller rolig visebasert rock med begge beina godt plantet i americana-tradisjonen. Ikke akkurat noe fartsfylt musikk altså, og publikum var fortsatt mer opptatt av å nyte sol og øl enn å konsentrere seg om hva som foregikk på scenen mens Jim Stärk framførte sine helt ålreite låter.

De er et dyktig band, for alle del - men de mangler enda mye før de kan klatre opp på et bemerkelsesverdig nivå. Kanskje litt for mye til at det kan forsvares at de i det hele tatt ble booket til hovedscenen på årets Norwegian Wood.

TOM MCRAE

Han gjorde en prikkfri opptreden på Rockefeller før i år, men som festivalartist blir Tom McRae litt for anonym. Men jøss, denne mannen lager så fine låter at de funker uansett hvor det måtte være - selv med litt regnvær og et helikopter som delvis overdøvde den sympatiske engelskmannen.

TOM MCRAE: Ble litt oversett. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Just Like Blood heter siste albumet til McRae og han startet med et trekløver fra den i form av "You Only Disappear", "Karaoke Soul" og "Walking To Hawaii". I forhold til hans første plate, og hans første opptreden på Norwegian Wood i 2001 er Tom McRae litt mer variert nå enn debutanten vi møtte for to år siden. Likevel er det litt rart at den eneste unorske artisten denne dagen skulle være av et kaliber som er veldig lavmelt, bedagelig og lett å overse for et generelt festivalpublikum. Tom McRae er en artist du virkelig må kjenne før du får fullt utbytte, og på en festival med tusenvis av folk som venter på det største rockebandet landet har fostret, så datt dessverre Tom litt mellom to stoler denne gangen. Men for oss kjennere så var det hyggelig nok med Tom McRae på plakaten igjen, og "Ghost Of A Shark", "The Boy With The Bubblegun" og "Language Of Fools" var strålende som sist jeg så ham.

RICOCHETS

Fredrikstads stolte rockesønner har levert et av årets beste norske rockealbum med "The Ghost of Our Love", og er kjent som et forrykende liveband. Etter et forholdsvis bedagelig program tidligere på dagen, skulle det bli godt med litt øs-pøs rock`n roll for å løfte stemningen. Ricochets gjorde hva de kunne for å skape entusiasme i badet, men responsen var heller ikke under denne konserten ekstremt god.

RICOCHETS: Dagens første rockeband. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Det åpner med en ensom Trond Andreassen ved pianoet, og en herlig versjon av tittelkuttet fra det siste albumet. Deretter varter de opp med en god blanding av låter fra de to skivene "Slo Mo Suicide (2000) og "The Ghost of Our Love". Mini-hiten "Nobody Around" høstet naturligvis mest applaus, men det var hele tida tydelig at det var et annet norsk band brorparten av de frammøtte hadde kommet for å se denne kvelden.

DUMDUM BOYS

Hele dagen hadde de mange tusen publikumerne sittet og ventet. Og når de andre bandene i forveien hadde spilt etter beste evne, så var det et slags spare seg til etterpå-preg over publikum. Men når det smalt, så smalt det.

DUNMDUM BOYS: Til dekket bord. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Jørgen Roll og Norwegian Wood har booka mye bra opp igjennom åra nå, men det spørs om de ikke er mest fornøyd med å booke tidenes norske rockeband til festivalen i år, etter deres 5 år i stillhet. Et for første gang forhåndsutsolgt Frognerbad bekreftet bare triumfen, og det var stille før stormen før trønderne entret scenen kl. 20.45.

Prepple, Kjartan, Sola, Atle og Aslak spilte likegodt ut et av sine sterkeste kort med en gang, nemlig "Boom Boom". Men det var ingen som trodde at resten skulle bli noen nedtur. Når det dyktigeste og beste rockebandet på norsk jord kom sammen for første gang på fem år foran 7.000 publikummere måtte det jo bare bli magisk. Og det ble det gjennom låtene vi alle som vet hva norsk rockemusikk kjenner; "En Vill En", "Englefjes", "Slave", "Plaster På Såret" og "Metallic Hvit". Hovedsettet ble som ventet avsluttet med den største hiten av dem alle, nemlig "Splitter Pine".

Hva skjer til høsten da, Kjartan? (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Var det virkelig slutt? Selvfølgelig ikke. Sjarmen ble skrudd på ytterligere i det vi fikk et lekent ekstranummersett i form av "Hagelangs", "Perfekt" og kongerockeren "Lunch I Det Grønne". Så forsvant DumDum Boys fra scenen igjen, "ryddemusikken" ble skrudd på og konfransieren beklagde med at nå var det slutt. Publikum ville det stikk motsatte, og alt som heitte reglement, spilleplan og opplegg ble tilsidesatt da Prepple & co entret scenen igjen til "Tusen Etasjer Høy" foran et publikum som i følge Sola forårsaket ståpels for de fem trønderne. Etter dette følger flere konserter i sommer, men det mest spennende må jo være hva som skjer etter det igjen. Mange lurte på det samme etter Turbonegers opptreden etter Quart i fjor, og se hva som skjedde...

Odd Inge Rand/Espen Hovelsen

Legg til på Nettby /

/ Del på Facebook

Siste saker

Skambankt: - Vi har fans fra 5 til 80 år!

Liturgy : NYC Black metal-snakkis

Vil du se Misfits i Oslo?

Skambankt: Søvnløs

Sex Pistols: Exiled To Oslo 1977

Fjellstøe Sahg