Puls - Vamp: Månemannen

Vamp er et lite eventyr av et orkester. Hvilket annet band kunne skifte vokalist - og så beholde 100% av bandets egenart og identitet? Det handler om solide komposisjoner og tekster, om folk som gjør det de gjør - nettopp; 100%.

Dermed befinner vi oss fortsatt i et musikalsk landskap der vestlendingene ser over dammen - til Irland. Det er ikke først og fremst snakk om å benytte irsk-klingende instrument, som Mick O'Briens sekkepipe, men om selve stemninga.

Den nye vokalisten heter Vidar Johnsen; et tvers gjennom strålende valg. Han er like flink til å synge tradisjonelt salmestoff av typen "Vise Til Våren" og "Men Går Eg Øve Engene" som han er til å tolke folkrock slik han gjør i den mildt sagt hektende singelen som har gitt navn til albumet.

Soundmessig veksler de elegant mellom det uplugga til fullt øs. Også i rockelåtene bevarer de imidlertid det spesielle Vamp-preget, bl.a. gjennom å benytte seg av en overstyrt bouzouki kopla med trekkspill.

De støtter seg fortsatt på prima lyrikere, men det spørs om ikke Kolbein Folkeid nok en gang har levert på aller høyeste nivå. "I Skyggen" er blitt en helt usannsynlig fin sang. Smått Sting-inspirert, og ikledd en type kjærleikslyrikk som tilhører en helt annen verden - ja, en helt annen sjanger - enn den dagligdagse love you baby.

Vi snakker dybde, inderlighet og ettertenksomhet, og igjen: Vamp gjør det så til fingerspissene.

Hvorfor benytter ikke flere band seg av etablerte lyrikere - vel å merke den varianten diktere som har sans for rim & rytme? Vamp er sikkert glad til, men dette er og forblir en gåte.

Dette bandet står for øyeblikket svært høyt på live-ønskelista mi. Jeg innbiller meg at de må være en åpenbaring.

( )

Arild Rønsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME